«Kontinentale impulser» MiNensemblet Eveliina Kytömäki, klaver, Tor Johan Bøen, fiolin, Johannes Skyberg, bratsj, Hans U. Andersson, cello, Ingvild Pettersen, bass, Inge Rolland, fløyte, Ole Kristoffersen, klarinett, Marinette Tonning-Olsen, horn Grant McKay, fagott Verk av Grieg, Saariaho, Berwald og Dohnany i Logen

Av Espen Selvik

Musikk i Nordland (MiNensemblet) ga konsert i Logen lørdag ettermiddag med tittelen «Kontinentale impulser», skjønt bare en av de fire komponistene på programmet kom fra Europas kontinent (ungarske Ernö Dohnanyi). Denne konserttittelen kunne vært formidlet med et litt fyldigere programhefte eller ved at en konferansier ga noen viktige holdepunkter til publikum. Slik sett hang konsertens overskrift litt i luften for de fleste.

MiNensemblet består av strykere, blåsere og pianist som fremfører kammermusikk for ulike besetninger. Edvard Griegs «Andante con moto» fra pianotrioen viste ensemblets kvaliteter: En tiltalende musikalsk formidling med oppmerksomt samspill og stor vilje til å musisere fra hjertet. Dette er kvaliteter som det tar tid å opparbeide. Cellostemmen kunne gjort enda mer ut av seg her, og avslutningspartiet var litt usynkront i triospillet. Likevel en god prestasjon.

Finske Kaija Saariahos (f. 1952) verk «Cendres» for fløyte, cello og klaver benytter en fin blanding av moderne virkemidler og en avklart tonal basis. Her er relativt nyskrevet musikk som pirrer ører og sanser. Fremføringen til MiNensemblet var konsis og vellykket. Svenske Franz Berwald (1796-1868) var representert med «Septett i B-dur». Dette verket er nesten som en liten symfoni med fire strykere og tre blåsere som utnyttes på optimalt vis av komponisten. Her viste MiNensemblet mange flotte detaljer både i samspill og i solosekvenser. Litt ujevn intonasjon her og der tok ikke luven fra en tolkning som gjorde inntrykk. Siste nummer var ungarske Ernö Dohnanyis (1877-1960) «Sekstett i C-dur, op. 37», et velvalgt verk som passet ypperlig til MinEnsemblets ressurser og kvaliteter. Velklang og spilleglede preget fremføringen, og finalens nesten overlessede ytringer fra komponistens side fungerte bra fordi musikerne spilte med glimt i øyet. MiNensemblet er et sympatisk ensemble som det er verdt å merke seg.

  
Anmeldelsen er gjengitt med velvillig tillatelse fra artikkelforfatteren og Bergens Tidende.